advarsel eller et skrik om oppmerksomhet?

  • 09.04.2017, 16:45

Jeg deler veldig mye på denne bloggen. Jeg deler såpass mye at hver og en som leser bloggen min, vet nesten alt om hva jeg tenker, føler og har det med meg selv, til en hver tid. Særlig mye deler jeg kanskje om sykdommen jeg har gjennomgått, anoreksi. Hver gang en setning som inneholder ordet "anoreksi" blir skrevet ned kjenner jeg ubehag i magen. Likevel velger jeg å gjøre det. Men "hvorfor?" kan kanskje dere tenke. Er det bare på grunn av at jeg ønsker oppmerksomhet? For gjennom denne sykdomsperioden jeg har gjennomgått har jeg fått oppmerksomhet, det er ikke å legge skjul på. Men jeg skal love dere at jeg uten å nøle hadde valgt bort denne oppmerksomheten, om jeg fikk valget om å gå til bake i tid, og heller unngå og havne i en slik situasjon. Ikke misforstå meg for jeg setter virkelig stor pris på at så mange flotte mennesker har brydd seg om meg, kommet med støttende ord og stilt opp for meg. Uten denne oppmerksomheten jeg fikk oppi dette, hadde jeg ikke klart meg like bra. Det ga meg mot og styrke til å kjempe hver eneste dag. -Så ja, jeg likte oppmerksomheten jeg fikk der og da. Men grunnen til det er at det var med på å få meg ut av sykdommen. 


bildet er av meg fra juni 2016.

Jeg begynner nå å nærme meg "frisk". Jeg har gått over 10 kg opp i vekt, angsten er mindre merkbar, jeg har det bedre med meg selv, og begynner å bli fornøyd med egen kropp. Jeg blir dårlig av å ta opp tema som hører fortiden til, og aller helst, for min egen del, kunne jeg tenkt meg å fortrengt hver og en av de forferdelige minnene som hører fortiden til. Men likevel velger jeg å ikke gjøre det. Men hver gang jeg skriver et innlegg som omhandler dette tema, får jeg en klump i magen. Denne klumpen henger ikke bare sammen med at jeg synst det er ubehagelig å snakke om, men jeg er også redd hva andre tenker om meg. Jeg prøver så godt jeg kan å la være, og ikke bry meg om hva andre vil tenke om meg, men så lett er det ikke. Jeg er redd for at folk skal tro jeg skriver om slike ting for å få oppmerksomhet og sympati, slik jeg fikk da jeg gikk gjennom dette. Men, jeg skal si dere, at jeg ikke et eneste sekund har tenkt den tanken når jeg skriver om sykdommen. 

Grunnen til at jeg er så open er at jeg vil opplyse. Jeg personlig mener denne sykdommen er satt altfor lite frem i lyset. Jeg tror de fleste av oss faktisk ikke er klar over hva en slik sykdom innebærer, og hva den faktisk gjør med oss. Mange, også jeg, tenker nok at de uansett ikke vil havne i en slik situasjon, men slik kroppspresset og kravene i dag er kan man fort bli dratt en slik retning. Jeg var en flink elev, skulle gjøre alt bra. Jeg ønsket å ha "drømmekroppen", med lite fett, magemuskler og rumpe. Dermed begynte jeg å trene. Mye. Trening kombinert med skole ble rett og slett for mye for min del, i og med jeg skulle prestere like bra på alle områder. Jeg begynte å gå ned i vekt, og mistet plutselig kontroll. Jeg var ikke redd for å få anoreksi heller, rett og slett fordi jeg ikke visste hva det innebar. Jeg tror nok at selvom jeg hadde visst bedre der og da, kunne jeg ikke hatt stoppet det. Rett og slett fordi jeg hadde gravd meg så pass langt ned i sykdommen allerede. Men for å unngå at andre også skal komme dit jeg var, ønsker jeg å skrive om det. Jeg ønsker at folk skal bli opplyst om alt som følger med, og om hvordan det starter, slik at en kan merke symptomene tidlig og stoppe det før det går helt ut av kontroll. Jeg vil heller kjenne litt ubehag og ta opp ting fra fortiden, enn at flere av dere der ute skal oppleve samme hellvete som meg. Det fortjener nemlig ingen!!

bildet er av meg fra juni 2016.


Jeg har lenge tenkt på å lage en video, eller skrive et innlegg om hele prosessen; hvordan jeg har hatt det, og tips til hvordan man kan stoppe det før det går for langt. Likevel er det tre ting som har holdt meg tilbake;
1. Jeg vil ikke at folk skal tro dette er for å få sympati og oppmerksomhet.
2. Jeg er redd dere skal føle ubehag.
3. Det ville kreve mye av meg for å gjøre noe slikt.

Men om dere nå skjønner at dette ikke har noe med oppmerksomhet å gjøre, og om dere tåler litt ubehag, skal jeg vurdere og psyke meg selv opp og gjøre dette; ikke for meg, men mest av alt for deres skyld. Anoreksi er noe dritt, og jeg ønsker å jobbe for at minst mulig skal oppleve dette!!

DEL GJERNE INNLEGGET; og igjen, ikke for oppmerksomheten sin skyld, men som ein advasel!

2 Kommentarer

Victoria Larsen

09.04.2017 kl. 17:24
Flott at du skriver om dette! Klem!

Janne

09.04.2017 kl. 18:21
❤️ Du e sterk og modig , flott visst du ksn hindre at andre kommer ut for denne grusomme sjukdommen !, stolt av deg jento mi ❤️

Skriv en ny kommentar

Om meg

kristinee

Hei! Mitt navn er Kristine Lunde Flotve. Jeg er en 18 år gammel jente om kommer fra en øy utenfor Bergen. På bloggen min kan dere lese om hverdagen min, mote og skjønnhet. Håper dere vil følge meg videre!

SheIn -Your Online Fashion Wardrobe

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits