tanker rundt jul og spiseforstyrrelse

  • 26.12.2016, 19:20

Hei!

Selvom julen skal vre en tid der man skal spre glede og vre i godt humr, sitter jeg som vanlig likevel med tanker surrende rundt i hodet -Srlig mye n i juletiden. Julen er en tid der mat str i stort fokus, og de fleste av oss gr rundt og stapper i oss fett og sukker flere dager i strekk, og legger gjerne p oss noen ekstra kilo. S har vi jo den drlige samvittigheten som dukker opp hos de fleste, og det er jo selvsagt en helt vanlig flelse kjenne p. Jeg hrer stadig folk klage p at de blir s feite, og m begynne trene for fjerne fettet. Jeg skjnner tanken, og skal innrmme jeg selv tenkte slik tidligere, men dette satt i gang noen tanker hos meg. 

Jeg fler det passer bra starte med trekke inn en oppdatering om hvordan det gr med meg, fr jeg kommer over p det jeg virkelig nsker f frem. Jeg fler meg veldig mye bedre p matfronten, og har ftt et nrmest normalt forhold til mat igjen, noe jeg er ekstremt glad for. Jeg fler meg heldig, fordi jeg vet hvor mye som skal til for g fra alvorlig anoreksi til der jeg str n, og dessverre er det ikke alle som fr et helt normalt forhold til mat igjen etter ha gjennomgtt noe som dette. Tross at jeg fler meg bedre, skal jeg innrmme at jeg har gruet meg litt til denne juletiden, nettopp fordi det er s mye fokus p mat. Jeg holder meg fremdeles litt unna fett, srlig smr, og prver ikke innta for mye sukker -men jeg visste det ville bli mye av dette i jula. Samtidig har jeg lenge slitt med angst n. Jeg har hatt sosial angst, panikk angst, og hatt det helt jvlig. Beklager sprket, men ingen mildere ord kan beskrive den tiden. Jeg har suttet for meg selv og tnekt og tenkt hva som kan ha forrsaket angsten, og etter en god tid tenking har jeg kommet frem til en mulig forklaring. Selflgelig kom noe av angsten som en reaksjon p hele prosessen jeg har gtt gjennom. Jeg har vert vandt til at folk stirrer p meg, hvisker til hverandre, og kontrollerer meg nr jeg spiser. Jeg har vert vandt til at folk ser p meg som "Kristine med anoreksi". Det er selvsagt ikke like mange blikk n, for jeg har lagt p meg en god del. Jeg er fremdeles tynn, men ikke sykelig tynn. Likevel fles det som om mange fortsatt seg p meg som denne jenta med anoreksi. Men selv ser jeg ikke p meg selv som syk lengre. Jeg har kommet frem til at denne sosiale angsten er kommet av akkurat dette. Jeg liker ikke lenger g p senteret her p Stord, eller g ut spise med mange bekjente. Jeg gr da med en frykt for at folk skal se p meg som syk, og jeg er redd for at folk skal studere meg nr jeg spiser. Jeg vet selv jeg spiser normalt, og jeg vet selv jeg ikke lenger trenger folk til overvke meg. Jeg er ikke den jenta lenger. Jeg er ikke jenta med spiseforstyrrelse lenger, selv om jeg fremdeles har en lavere vekt enn det jeg skal ha. Jeg er redd for at folk skal se p meg som syk resten av livet. Men jeg nsker virkelig ikke at jeg skal bli husket som "Kristine med snoreksi", for det er ikke meg. Den personen var aldri meg. For den ekte Kristine er fornuftig og vet hva som er sunt for kroppen sin. Og det er den personen jeg er n igjen, og jeg hper andre ogs kan se p meg som denne jenta igjen. 


Jeg var jo som dere vet i London i starten av desmber, og jeg m innrmme jeg har livredd for hvordan jeg skulle takle s mange folk med angsten jeg hadde. Men da vi kom frem til London, ble jeg overrasket over hvor bra jeg hadde det. Igjen kom det tanker surrende i hodet mitt: Hvorfor flte jeg ikke en frykt rundt mennesker her, slik jeg gjr hjemme? Jeg kom frem til at grunnen var at her var jeg en av mange. Ingen visste hvem jeg var, og ingen visste min historie. Jeg begynte tvile p om det har vert lurt av meg vre spass pen om prosessen som jeg har vert. Men jeg kom frem til at om jeg ikke hadde skrevet og vert s pen, ville det kanskje vrt mer blikk og mange rykter som hadde blitt spredt rundt, srlig nr jeg bor p en spass liten plass som jeg gjr. Jeg vil heller sannheten skal komme frem, enn at det kommer ut mange rykter som ikke er sanne. 

I julen har vi hatt mye besk, og har vert p flere middagsbesk. S jeg har vert veldig nervs for at folk skulle studere meg nr jeg spiste, og jeg har vert redd for g med tettsittende kjoler, og redd for kommentarer. Men jeg fant frem min indre styrke, og sa til meg selv at jeg er frisk, spiser bra, s folk kan tenke hva enn de vil. For det viktigeste er at jeg selv vet at jeg er som alle andre, og ikke hva andre tror. Etter ha snudd de negative tankene, til slike positive tanker har middagsbesk og sammenkomster i julen gtt helt fint- bedre enn forventet, og jeg sitter igjen med en slags mesteringflelse. Ikke en mestringsflelse over spise normalt, for det kunne jeg fra fr av, men en mestringsflelse av sakte men sikkert overvinne angsten min. S har jo ogs det at jeg befinner meg rundt mennesker jeg stoler fullt og helt p veeldig mye si. Jeg vet de vil meg det beste, og at de stoler p meg nr jeg sier jeg s og si er frisk igjen. 

Fr jeg avslutter innlegget, nsker jeg bare flette inn en siste tanke som jeg vil si har en nr sammenheng med akkurat dette. I dette samfunnet vi i dag lever i er det dessverre et enormt stort kroppspress, noe jeg selv kjente veldig sterkt p tidligere. Det er ikke akseptabelt vre "for stor", man skal ha muskler, og han skal heller ikke vre sykelig tynn. Det er et veldig sterkt fokus p at man ikke skal kalle noen for overvektig eller feit, og fortelle dem at de m slanke seg- for dette blir sett p som mobbing. Dette er jeg selvsagt helt hundre prosent enig i, men jeg blir veldig provosert at det blir akseptert fortelle en tynn person at de m legge p seg, uten at dette blir sett p som mobbing i det hele tatt. Jeg har ikke en gang tellinga p hvor mange ganger jeg har brytt ut i grt av at folk har strirret p meg, og komt med kommenterer om at jeg er alt for tynn, m spise mer, og legge p meg. I mitt perspektiv er dette like vondt hre som det er for en overvektig person f hre om at han/hun er feit og m slanke seg. Jeg vet folk nsker meg og andre det beste, og det beste er ha en normal vekt. Men jeg blir lei meg av at folk har s mye lettere for komme med kommentarer til en som er tynn enn en som er stor. For jeg ser p desse to som det samme problemet- og det spiller vel ingen rolle i hvilken retning fra normalvekten man ligger? Jeg synst derfor enkelte mennesker br tenke over nettopp dette. 

Beklager plage dere alle med et slikt innlegg i julen, der man alle skal kose oss. Men jeg var ndt til f ut tankene jeg satt med, og hper dere tar dere tid til lese. For dette er noe jeg synst er veldig viktig at folk blir oppmerksom p!

nkser dere en riktig fin jul videre♥ 

 

12 Kommentarer

Victoria Larsen

26.12.2016 kl. 21:09
Veldig koselige bilder :)

26.12.2016 kl. 21:34
Veldi bra!!!! Og s utruli rett. Veit godt kva du snakker om!!!Dyktig er du og skrive utrolig godt♡♡♡♡

kristinee

28.12.2016 kl. 12:41
Anonym: , blir s glad<3 tusentakk!

27.12.2016 kl. 01:17
Du er s utrolig vakker😍 Ta vare p deg selv😘❤

kristinee

28.12.2016 kl. 12:40
Anonym: <3<3 , tusentakk!

Kjerstin

27.12.2016 kl. 06:43
Kor godt da er hyra at du s mykje bedre. Eg trur nok du kommer ut av ditta som ein sterkare person. Da er ikkje mangen som kan st fram og snakka s pent som du har gjort. Andre kan sei kva dei vil, da betyr ingenting s lenge du veit sjlv kva som er rett for deg.

Klem fra oss i Australia.

kristinee

28.12.2016 kl. 12:40
Kjerstin: Tusentakk, snille Kjerstin :) Hels til dei andre!

Solrunn

27.12.2016 kl. 18:40
Hei Kristine ☺

Jeg m f si at du har virkelig skjnt det 👍🏽☺

Etter ha lest dette blogg innlegget s skjnner jeg at du virkelig har kommet langt og at du kommer snart til vre Kristine uten spiseforstyrrelsene og angsten din. For du har kommet veldig langt i forhold til angsten din ogs, vr utrolig stolt over deg selv.

Jeg har vokst opp p Litlab og jeg var ekstremt tynn, ikke pga noe spiseforstyrrelse eller noe. Men jeg var unormalt tynn i veldig mange sine yner. Og det du skriver helt i slutten der, det kjenner jeg utrolig godt igjen. Og er s utrolig enig med deg i det. Jeg er i dag, det legene kaller for "sykelig" overvektig. S i dag snakker jeg til folk som kritiserer de som er tynne, akkurat fordi jeg vet hvor srene og vanskelig det kan vre for de som sliter med vekten begge veier.

Fortsett med dit gode arbeid og for Guds skyld ikke tenk tanken p slutte blogge, du er super flink og jeg vet det kan hjelpe mange andre som er i lignende situasjoner 👍🏽☺😀

Jeg heier p deg, enda jeg ikke kjenner deg 👍🏽😀

kristinee

28.12.2016 kl. 12:40
Solrunn: <3<3 betyr ss mye, tusentakk!!

Shobiha

27.12.2016 kl. 20:00
Utrolig tft av deg som tr legge noesnt. Jeg er selv tynn og jeg vet hvordan du har det. Jeg blir fort lei meg nr folk spr slik " spiser du ikke mat" og " hvorfor er du s tynn." Det var fr da, men det gr fint n. S fint hre at du er frisk igjen, blir s glad inni meg,

Hper du har hatt en fin jul med venner og familie, det har jeg ihvertfall

Jeg nsker deg alt godt fordi du fortjener alt godt.

Du er best, st p videre😘❤️😀

kristinee

28.12.2016 kl. 12:39
Shobiha: Gode,gode Shobiha<3 Du er alltid like snill! Tusentakk<3

Anette

30.12.2016 kl. 17:48
Hei Kristine,

Jeg synes det er flott lese tankene dine. Synes de er reflekterte og fornuftige, og det synes at du har vrt gjennom en prosess, og at du kjenner deg selv og kroppen din godt. Og at du er rlig med deg selv. Det tror jeg er en forutsetning for kunne jobbe seg ut av det du har vrt gjennom.

Nr jeg ser p bildene dine ser jeg ei utrolig vakker jente. Jeg hper du ser henne i speilet ogs 😊 Om du ikke ser henne i dag, s hper jeg at du ser henne snart. Da synes jeg du skal fortelle henne at du er stolt av alt hun har klart jobbe seg gjennom, og at hun er blitt ei sterk og flott jente 😊

Dette med vekt er en merkelig ting. Jeg har aldri flt meg tynn eller slank. Da jeg var i tenrene, og i starten av 20-rene l jeg mellom 55 og 60, og det er jo helt normal vekt, s jeg var vanlig slank, og nr jeg ser p bilder fra den tiden s tenker jeg at det er i grunnen er litt trist at jeg flte at jeg aldri var tynn nok, for med med de ynene jeg har i dag, 2 barn og flere kilo senere (og fortsatt med flelsen av at jeg gjerne skulle vrt opptil flere kilo tynnere), s skulle jeg nske at jeg hadde satt pris p at jeg faktisk var slank og fin den gangen. Jeg var "tynn nok". Det er vanskelig se hvordan vi kan f snudd kroppspresset, og f samfunnet til akseptere alle former og fasonger. Av og til tror jeg vi selv er vr strengeste kritiker.

Lykke til videre p din ferd, hvor enn den mtte bringe deg 🤗

Skriv en ny kommentar

Om meg

kristinee

Hei! Mitt navn er Kristine Lunde Flotve. Jeg er en 17 r gammel jente om kommer fra en y utenfor Bergen. P bloggen min kan dere lese om hverdagen min, mote og skjnnhet. Hper dere vil flge meg videre!

SheIn -Your Online Fashion Wardrobe

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits