Føler meg innestengt

  • 11.10.2015, 13:26

Hei! Jeg hadde egentlig aldri trodd at jeg noen gang skulle skrive om følelser og tanker. Men tidligere en gang denne uken satt jeg med mange tanker i hodet, og visste ikke hva jeg skulle gjøre med dem, så jeg bare begynte å skrive. Det hjalp faktisk skikkelig på humøret med å bare skrive dem ned. Men etter å ha gått noen runder med meg selv tenkte jeg å dele dette med dere, fordi jeg tror kanskje at en del av dere vil være enig i dette. 


 Jeg har fortiden gått rundt med mange tanker og bekymringer surrende rundt i hodet mitt, som jeg har holdt for meg selv. Jeg har gått rundt og vert sliten, rastløs og lei, uten og egentlig tenkt noe mer over det. Noen ganger vet jeg ikke hva tankene egentlig dreier seg om, men etter å ha suttet meg ned og samlet tankene litt, har jeg konkludert med at alle er knyttet til det å være ungdom.

Da jeg var yngre hadde jeg aldri forestilt meg at det å være ungdom skulle være slik som det er. Jeg hørte alltid fra folk som er eldre enn meg selv at ungdomstida er den beste tida i løpet av livet. Jeg ble fortalt at det var i tenåra at folk var "fri" og fant på mye gøy. Jeg ble, og blir fortsatt fortalt at jeg må nyte hvert sekund av ungdomstida, for den får jeg bare oppleve en gang i løpet av livet mitt. Jeg gledet meg til denne tida. Etter alt andre hadde fortalt meg hadde jeg store forventninger til hva livet ville by på. Jeg gledet meg til å bli ungdom, til å finne på mye gøy og være fri. Men det ble langt i fra slik jeg hadde forventet.

Det å være ungdom i dag er tøft. Det er skyhøye forventninger fra alle kanter. Man MÅ være flink på skolen for å i det hele tatt få den utdanningen man ønsker. Man MÅ ha ett ok utseende for å bli akseptert i miljøet. Man MÅ spise sunt, trene og ha en fin kropp . Når både man selv, og alle rundt oss har så store krav er det ikke så lett å nyte hvert sekund av ungdomstida. Isteden for å være fri som jeg har blitt fortalt, føler jeg meg mer innestengt enn jeg tidligere har følt meg. Jeg føler press fra alle kanter. Selv om jeg i teorien egentlig har rett til å gjøre hva enn jeg måtte ønsker, så er det egentlig ikke slik.

"Dere har selv valgt å gå videre på skolen, så nå forventes det god innsats og mye jobbing" har jeg hørt lærere si. Ja, jeg har fullført grunnskolen, og det er helt opp til meg selv om jeg vil fortsette å gå på skolen. Og ja, det er ingen lov som sier at jeg MÅ fortsette. Men hva om jeg hadde tatt det valget at jeg ikke ville forsette? Jeg hadde aldri fått drømmejobben, eller en god lønn. Folk hadde dømt meg. Jeg hadde falt helt ut av det sosiale. Jeg hadde hatt ett liv ingen av oss ønsker å ha. Så på en måte er ikke det et valg om man vil gå på skole eller ikke. For de aller fleste av oss, ønsker et liv der man blir akseptert, har en god jobb og et bra liv. Og uten å kommet ut av videregående idag med nokså gode karakterer, er dette nærmere umulig. Så kjære lærere, egentlig har vi ikke noe valg.

Selvsagt er det ikke bare negativt å være ungdom. Man treffer mange nye mennesker, skaper mange nye og gode vennskap og finner selvsagt på kjekke ting innimellom. Men poenget jeg prøvde å få frem er at jeg, og helt sikkert tusenvis av ungdommer der ute til tider kjenner på at ungdomstiden til tider er mer stressende enn gøy. Jeg skjønner at man må ha en del kunnskap for å få en god utdanning, og jeg skjønner at man må jobbe litt for "det gode liv", men at vi ungdommer skal føle så mye press fra alle kanter, og måtte presse oss selv til vi nesten ikke har noe mer å gi, synst jeg er veldig dumt. Men jeg vet at det ikke er så mye å gjøre med dette, annet enn å bite tennene sammen og gjøre så god man kan. Kunne bare ønsket at både lærere og alle andre kunne prøvd å forestilt seg hvor stort press og mye arbeid ungdom idag faktisk har. Vi er bare mennesker, som alle andre. Vi er ikke en maskin, og er ikke like bra innenfor alle områder. Dette store kravet fører til at ungdom jobber seg ihjel for å faktsik klare seg bra nok innenfor alle områder. Slik bør det ikke være. Ikke i det hele tatt.

Hva tanker har dere om dette?

 

 

7 Kommentarer

Isabella

11.10.2015 kl. 13:36
Wow! Kunne ikke vært mer enig, Kristine! Utrolig bra skrevet<3<3

kristinee

11.10.2015 kl. 13:37
Isabella: Tusentakk, snilleste deg<3<3 Så kjekt å høre at jeg ikke er alene om dette!

fotogleden

11.10.2015 kl. 14:44
Det er flere enn de som føler det slik ;)

Emilie Skaget

11.10.2015 kl. 19:10
Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og jeg følte mye av det samme da jeg var på din alder :-) MEN, det er først nå hvor jeg har flyttet hjemmefra for å studere hvor jeg virkelig føler meg fri!

Frida Sulistiono

11.10.2015 kl. 22:02
UTROLIG BRA SKREVET!!! Jeg kjenner meg igjen, og det er så sant det du skriver. Stresset, presset.. Åhh.. Er så stolt av deg, nydelig skrevet. Wow!

Jeg får dessverre lest bloggen din mye mindre enn vanlig. Det er grunnen til akkurat det du skriver her. Jeg har så mye å tenke på, så det å lese blogger har falt litt bak i prioriteringa. Vil bare si i fra, men fremover skal det ikke skje. Savner å lese din blogg. Du er nydelig, Kristine<33 Stå på<33

kristinee

11.10.2015 kl. 22:11
Emilie Skaget: off, ja.. Gleder meg til studietiden :D

kristinee

11.10.2015 kl. 22:13
Frida Sulistiono: åå du er bare så god<3<3 Skjønner helt at du ikke har tid, vet hvordan det er! Tusentakk, herligeste Frida<3 Setter virkelig stor pris på kommentarene dine!

Skriv en ny kommentar

Om meg

kristinee

Hei! Mitt navn er Kristine Lunde Flotve. Jeg er en 17 år gammel jente om kommer fra en øy utenfor Bergen. På bloggen min kan dere lese om hverdagen min, mote og skjønnhet. Håper dere vil følge meg videre!

SheIn -Your Online Fashion Wardrobe

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits